Når fant Norge olje

Når fant Norge olje? Svaret er 1969, da det første store oljefunnet ble gjort på Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Dette ble starten på det norske oljeeventyret. Ekofisk kom i produksjon i 1971 og er fortsatt et av Norges viktigste oljefelt. Siden da har olje- og gassproduksjon blitt en grunnpilar i norsk økonomi.

I denne artikkelen får du en lettfattelig innføring i norsk oljehistorie – og vi kan love deg et stykke interessant lesning!

Når fant Norge olje? Hva skjedde i 1969?

Oljeeventyret i Norge startet for alvor i 1969. Etter flere år med leting ble det gjort et gjennombrudd i desember det året. Da oppdaget Phillips Petroleum store mengder olje på Ekofisk-feltet, sør i den norske delen av Nordsjøen. Dette funnet endret Norges økonomiske fremtid.

Ekofisk-funnet og hvordan det ble oppdaget

Letingen etter olje på norsk sokkel hadde pågått siden tidlig 1960-tall. Flere selskaper hadde boret tørre hull. Men i blokk 2/4, i den sørlige delen av Nordsjøen, fikk Phillips Petroleum gjennomslag. Brønnen traff en reservoarstruktur som inneholdt betydelige mengder olje. Det var starten på Ekofisk.

Ekofisk ble raskt kjent som et av de største oljefeltene i Nordsjøen. Funnet ble bekreftet og offentliggjort i desember 1969, og markerte et tidsskille i norsk industrihistorie.

Hvilket selskap sto bak funnet?

Det var det amerikanske oljeselskapet Phillips Petroleum som gjorde funnet. Selskapet hadde fått letelisens i 1965 og hadde brukt fire år på å kartlegge og bore i området. Selv med høye kostnader og liten sikkerhet for suksess valgte de å fortsette – og traff blink med Ekofisk.

Når fant Norge olje: Reaksjoner!

I starten var reaksjonene forsiktige. Mange visste lite om hva oljeproduksjon kunne bety. Men etter hvert ble det klart at funnet hadde enorm økonomisk verdi. Myndighetene så behovet for å sikre statlig kontroll, og grunnlaget ble lagt for både Statoil (nå Equinor) og Oljefondet.

Oljen skulle forvaltes klokt – til beste for hele landet.

Les også artikkelen: Hadde Norge vært fattig uten olje?

Hvor ligger Ekofisk-feltet?

Etter det historiske funnet i 1969 ble Ekofisk raskt et navn mange i Norge lærte seg. Men hvor ligger feltet egentlig, og hvor viktig har det vært for norsk oljeproduksjon?

Kart og geografisk plassering

Ekofisk-feltet ligger i den sørlige delen av den norske kontinentalsokkelen, omtrent 300 kilometer sørvest for Stavanger. Det befinner seg i Nordsjøen, i blokk 2/4, og regnes som en del av det såkalte Ekofisk-området – som også inkluderer felt som Eldfisk, Embla og Tor.

Plasseringen gjør det til ett av de mest sentrale feltene i utviklingen av norsk offshoreindustri. På grunn av beliggenheten er det utbygd med flere plattformer og rørledninger som frakter olje og gass til land.

Hvor mye olje er hentet opp derfra?

Ekofisk har vært i produksjon siden 1971 og er fortsatt i drift. Feltet har levert enorme mengder energi gjennom mer enn fem tiår. Ifølge offisielle tall fra Oljedirektoratet er det hentet opp over 3 milliarder fat oljeekvivalenter fra Ekofisk-området.

Det gjør Ekofisk til ett av de mest lønnsomme feltene i norsk historie. Selv etter så mange år er det fortsatt økonomisk drivverdig produksjon, takket være oppgraderinger og ny teknologi.

Når startet Norge produksjonen av olje?

Etter at Norge fant olje i 1969, gikk det raskt fra oppdagelse til produksjon. Utbyggingen av Ekofisk-feltet ble en nasjonal milepæl, og la grunnlaget for den moderne norske oljeøkonomien.

Tidslinje: 1969 (funn), 1971 (produksjon)

• 1969: Ekofisk-funnet bekreftes i desember.

• 1970: Utbygging av feltet starter. Det bygges plattformer og infrastruktur.

• 1971: Produksjonen starter i juni. Ekofisk leverer olje til markedet.

Dette var begynnelsen på en ny æra. På bare to år gikk Norge fra å være et oljefattig land til å produsere sin egen olje i stor skala.

Første eksport og inntekter til staten

I 1971 gikk det første lasteskipet med norsk olje ut fra Ekofisk. Eksporten markerte at Norge var blitt en oljenasjon. Staten innførte raskt skatter og avgifter for å sikre at verdiene kom fellesskapet til gode.

De første store inntektene fra oljevirksomheten kom tidlig på 1970-tallet. Disse midlene ble brukt til å styrke velferden, bygge opp infrastruktur og etter hvert etablere statlige aktører som Statoil og Oljedirektoratet.

Hvordan har oljeformuen påvirket Norge?

Oljen har gjort Norge rik. Men det var ikke selvsagt at det skulle gå slik. Kloke politiske valg og strenge rammer har sørget for at oljeinntektene har kommet hele landet til gode – ikke bare noen få.

Visste du at store statlige inntekter fra olje og gass har gitt rom for både investeringer og streng regulering i andre bransjer – som finans, strøm og spill? Dersom du er nysgjerrig på hvordan dette fungerer i praksis, kan du se nærmere på casino bonuser og hvordan slike tilbud reguleres i markedet.

Oljefondet og statsbudsjett

For å hindre at oljepengene ble brukt opp for raskt, opprettet Norge Statens pensjonsfond utland – bedre kjent som Oljefondet – i 1990. Fondet forvalter overskuddet fra olje- og gassnæringen, og investeres i aksjer, eiendom og obligasjoner i utlandet.

Midlene brukes ikke direkte i statsbudsjettet, men en andel – den såkalte handlingsregelen – gjør at noe av avkastningen kan brukes hvert år. Dette gir rom for satsing på helse, utdanning og infrastruktur uten at økonomien overopphetes.

Skatteinntekter og velferd

Oljesektoren har også gitt store skatteinntekter. Selskaper som opererer på norsk sokkel betaler en egen petroleumsskatt, som er høyere enn vanlig selskapsskatt. I tillegg kommer statens andel gjennom eierskap og lisensordninger.

Disse inntektene har vært avgjørende for å bygge velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Uten oljeinntektene ville Norge hatt langt mindre økonomisk handlingsrom. Skoler, sykehus og trygdeordninger har i stor grad blitt styrket av pengene som er hentet opp fra havbunnen.

De største oljefeltene i Norge

Etter Ekofisk-funnet i 1969 har en rekke store oljefelt blitt utviklet på norsk sokkel. Flere av dem har vært i drift i flere tiår og leverer fortsatt store mengder olje og gass.

Statfjord

Statfjord ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, nær grensen til britisk sektor. Feltet ble funnet i 1974 og satt i produksjon i 1979. Det er ett av de mest lønnsomme feltene i norsk oljehistorie. Statfjord har levert både olje og gass i store mengder, og har spilt en viktig rolle i utviklingen av norsk offshoreteknologi.

Troll

Troll-feltet er blant de største gassfeltene i Europa og ligger vest for Sognefjorden. Det ble funnet i 1979 og startet produksjon i 1996. Feltet inneholder også olje, og produserer fra flere plattformer. Troll har sikret gassforsyning til Europa i flere tiår og er en viktig inntektskilde for staten.

Snorre

Snorre-feltet ble funnet i 1979 og ligger i Tampen-området i Nordsjøen. Produksjonen startet i 1992. Feltet har levert store mengder olje, og flere utbyggingsfaser har forlenget levetiden. Snorre er et eksempel på hvordan teknologi og videreutvikling kan gjøre eldre felt lønnsomme over lang tid.

Johan Sverdrup

Johan Sverdrup er det nyeste av de store feltene og ble funnet i 2010. Feltet ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen og kom i produksjon i 2019. Det er forventet å produsere i 50 år og har lave utslipp per fat takket være kraft fra land. Johan Sverdrup markerer en ny generasjon i norsk oljeutvinning – med høy effektivitet og lavere klimaavtrykk.

Hvem eier oljen i Norge?

Oljen på norsk sokkel tilhører staten. Det betyr at ressursene formelt er eid av det norske folk, og forvaltes på vegne av fellesskapet. Staten har derfor en sentral rolle både som eier og regulator i olje- og gassnæringen.

Statens rolle via Petoro og Equinor

Staten er involvert i oljevirksomheten på to måter: som forvalter og som deltaker. Gjennom selskapet Petoro eier staten direkte andeler i en rekke felt. Dette kalles Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Petoro fører tilsyn med disse eiendelene og sikrer at statens interesser ivaretas.

I tillegg eier staten majoriteten i Equinor, tidligere Statoil. Dette er et børsnotert selskap, men med staten som hovedaksjonær. Equinor er operatør på mange av de største feltene og har en sentral rolle i norsk oljeproduksjon.

Oljeskatten og lisenssystemet

Selskaper som vil lete etter olje i Norge må søke staten om letelisenser. Disse deles ut i lisensrunder, og staten avgjør hvem som får tilgang og på hvilke vilkår. Når det gjøres funn, må selskapene søke om utvinningstillatelse før de kan starte produksjon.

Inntektene staten får, kommer hovedsakelig gjennom petroleumsskatt, som er på totalt 78 %. Det inkluderer vanlig selskapsskatt og en særskatt for oljevirksomhet. I tillegg får staten inntekter gjennom eierskap i felt og utbytte fra Equinor.

Dette systemet har sikret at verdiene fra sokkelen kommer hele samfunnet til gode – ikke bare oljeselskapene.

✈️ Teknologisk utvikling har alltid vært viktig i Norge – fra offshore-plattformer til digitale løsninger. I dag ser vi det samme innen underholdning og spill. Et godt eksempel er Aviator, et populært crash-spill som kombinerer fart, risiko og strategi.